Vaar dag som Tarzan

For den som ikke vet hva canopy er, saa er det kort fortalt en staalwire som gaar fra tre til tre, hvor man hektes fast og sendes avgaarde i loese lufta, i hoeyder opp til 35 meter over bakken. Man kan selv velge om man vil henge med beina ned, hodet ned, eller fly som supermann (ehh, superwoman of course).

For storesoester som maatte innse at hun nok har et snev av hoeydeskrekk ble dette en skrekkblandet opplevelse med litt fryd innimellom. Naar man foerst har satt avgaarde fra tre nr 1, saa maa man rett og slett fullfoere de 14 linjene. Hvis man ikke har et oenske om aa bli boende "i toppen av ett tre" som noette-liten da. Men Kristin baade var opp ned , superwoman og det som var, saa var Marte fornoyd med aa dingle med beina.


Vi hadde med oss 3 guider, hvor en av dem snakket greit engelsk, og en hadde enkelte fraser innabords, mens sistemann bare smilte. De var utrolig kule, flinke og SMAA. Vitipper de var rundt 1.60, og deres oppgave var altsàa aa sikre oss naar vi skulle sette utfor fra de ulike traerne, og ta imot oss naar vi ankom ett nytt tre. HAHA var tanken min naar jeg saa dem, men jaggu - de hadde sett turister paa naermere 1.80 foer de, og hadde ikkeno problem med aa slenge oss hit og dit (til Martes store frykt), og de loeftet oss opp og ned fra lina uten (synlige) problemer.



Vell nede paa bakken var det to smilende turister som sa adjo, og som nok kommer til aa droemme om Tarzan i natt!