Kyss fra himmelen
for 13 år siden
mandag 27. april 2009
På toppen av San Cristobal (påska)
Vi klatrer til topps på vulkanene, slik at vi kan ta ett hoppebilde (eller ti - å ta slike bilder er rett og slett en kunst), også klatre ned igjen!
mandag 20. april 2009
De så hverandre dypt inn i øynene....
...og var fornøyde med at nok en vulkan (Telica by night) var beseiret!
Vi kom opp akkurat tidsnok til å se soloppgangen.
At man vandrer om natten betyr ikke at man blir mindre skitten
Etter regn kommer ....
... sol ? Men hva kommer etter (masse) sol da? Regn, regn og atter regn? Skyene er på plass, regntiden er i anmarsj!
fredag 17. april 2009
Middagen er servert...
... og Marte havna rett tilbake i folkehøyskolemodus; 'æ e itj så gla i d dær æ!'
torsdag 16. april 2009
Nica - spinn!
Som en liten test på om det i det hele tatt er mulig å gjennomføre årets Lillehammer - Oslo (Den lille styrkeprøven) - løp, så var det på sin plass å teste ut spinningmulighetene her i Nicaragua. Å sykle på gatene er sterkt frarådet, så da var det bare å finne veien til byens nærmeste (og forsåvidt eneste?) spinning-"sal".
3 1/2 kvartal vest og 1/2 kvartal øst (egen blogg om gateadresser i Nica følger) for Casa Iguana hørte vi musikken. 90-tallets trance-musikk ble kastet ut av en westernlignende inngangsparti. Hmm.. I følge veibeskrivelsen skulle dette være spinningsalen, men det kunne likesågjerne vært en bar fra ville vesten. Vel vel, vi åpner døren, i den tro at vi skal finne en resepsjon. Det gjør vi altså ikke. Vi finner spinningsalen, der 4-5 lokale helter allerede er godt i gang med tråkkinga, på sykler som ser ut som de ble skapt før denne jenta (som jo sier sitt om standarden).
Men hvor er instruktøren? Etter en stund ser vi en dame som ikke sykler, men som ser over gjennomsnittet sporty ut (det var overraskende mange Nica-damer som syklet i dongri-shorts, fine tskjorter og smykker, i motsetning til 8 norske damer som stilte i godt gammelt treningsutstyr), og vi finner ut at det er instruktøren vi ser. Prisen er 30 cordovas (10 kr) for en time, og timen begynner kl 18. Vel, vel, da er det bare å sette seg på sykkelen og varme opp da. Ryktene sier at man ikke har oppvarming og nedtrapping på disse timene, man at man bare sykler i takt med instruksjonene. Dette viste seg å stemme. På slaget 18 (som var overraskende presist her i Nica) begynner timen.
I stedet for at instruktøren sitter foran oss og spinner, så rusler hun rundt mellom syklene og roper kommandoer. På spansk. Det meste av tiden går med på at hun teller til 10 (og noen ganger 15), rett etter at hun har sagt hvilken øvelse vi skal gjøre. På spansk. Etter en stund går det visst opp for henne at den norske landslagsrekka ikke har stålkontroll på spansken, og hun kombinerer derforing snakkinga (på spansk) med å peke på en av Nica-jentene som spinner på første rad, samtidig som hun bruker litt kroppspråk. Etter hvert får vi også taket på de ulike kommandoene, og det blir slett ikke så ille. Arriba (opp), atras (bak), debajo (sitt) og repiticiones(repitisjoner (døh). Joda, etter hvert begynner vi å bli ganske flinke, og vi oppdager at timen egentlig ligner ganske mye på de øvelsene vi gjør hjemme i Norge.
2 gigantiske vifter smiler mot oss oppe ved taket, men det er ikke sjanse for at de slåes på. Her skal strømmen spares. Noe som medfører at alt av luft er brukt opp innen 5 minutter av timen er igang. Svetten pipler fram overalt (seriøst, jeg svetta på knærne!), og man svetter raskere enn man rekker å drikke. Den største trøsten er vel egentlig å se at jeg ikke er den eneste som lider. Det er VARMT. Og jeg skal aldri klage på ventilasjonsanlegget på Sats Sinsen igjen (i alle fall ikke før jeg har vært hjemme noen uker).
Men men, en time går (relativt) fort, og når timen er over er alle fornøyde med at vi faktisk kom oss avgårde, og at dette skaaaal vi så klart gjenta igjen. Vel , det tok oss 2 mnd'er å innta spinningsyklene første gang, og vi har 2-3 uker igjen her i Leon, så egentlig har vi vel oddsene mot oss for om at vi får til en time til. :p Men en ting er sikkert, blir det en time til, så blir det med fotoapparat, slik at dere skal få se :)
I dag, dagen derpå er jeg faktisk småstiv i rumpa og ryggen. Spørsmålet jeg ønsket svar på ved å dra på timen er vel fortsatt ikke besvart, så om det blir Lillehammer - Oslo på meg i år vil tiden vise!
3 1/2 kvartal vest og 1/2 kvartal øst (egen blogg om gateadresser i Nica følger) for Casa Iguana hørte vi musikken. 90-tallets trance-musikk ble kastet ut av en westernlignende inngangsparti. Hmm.. I følge veibeskrivelsen skulle dette være spinningsalen, men det kunne likesågjerne vært en bar fra ville vesten. Vel vel, vi åpner døren, i den tro at vi skal finne en resepsjon. Det gjør vi altså ikke. Vi finner spinningsalen, der 4-5 lokale helter allerede er godt i gang med tråkkinga, på sykler som ser ut som de ble skapt før denne jenta (som jo sier sitt om standarden).
Men hvor er instruktøren? Etter en stund ser vi en dame som ikke sykler, men som ser over gjennomsnittet sporty ut (det var overraskende mange Nica-damer som syklet i dongri-shorts, fine tskjorter og smykker, i motsetning til 8 norske damer som stilte i godt gammelt treningsutstyr), og vi finner ut at det er instruktøren vi ser. Prisen er 30 cordovas (10 kr) for en time, og timen begynner kl 18. Vel, vel, da er det bare å sette seg på sykkelen og varme opp da. Ryktene sier at man ikke har oppvarming og nedtrapping på disse timene, man at man bare sykler i takt med instruksjonene. Dette viste seg å stemme. På slaget 18 (som var overraskende presist her i Nica) begynner timen.
I stedet for at instruktøren sitter foran oss og spinner, så rusler hun rundt mellom syklene og roper kommandoer. På spansk. Det meste av tiden går med på at hun teller til 10 (og noen ganger 15), rett etter at hun har sagt hvilken øvelse vi skal gjøre. På spansk. Etter en stund går det visst opp for henne at den norske landslagsrekka ikke har stålkontroll på spansken, og hun kombinerer derforing snakkinga (på spansk) med å peke på en av Nica-jentene som spinner på første rad, samtidig som hun bruker litt kroppspråk. Etter hvert får vi også taket på de ulike kommandoene, og det blir slett ikke så ille. Arriba (opp), atras (bak), debajo (sitt) og repiticiones(repitisjoner (døh). Joda, etter hvert begynner vi å bli ganske flinke, og vi oppdager at timen egentlig ligner ganske mye på de øvelsene vi gjør hjemme i Norge.
2 gigantiske vifter smiler mot oss oppe ved taket, men det er ikke sjanse for at de slåes på. Her skal strømmen spares. Noe som medfører at alt av luft er brukt opp innen 5 minutter av timen er igang. Svetten pipler fram overalt (seriøst, jeg svetta på knærne!), og man svetter raskere enn man rekker å drikke. Den største trøsten er vel egentlig å se at jeg ikke er den eneste som lider. Det er VARMT. Og jeg skal aldri klage på ventilasjonsanlegget på Sats Sinsen igjen (i alle fall ikke før jeg har vært hjemme noen uker).
Men men, en time går (relativt) fort, og når timen er over er alle fornøyde med at vi faktisk kom oss avgårde, og at dette skaaaal vi så klart gjenta igjen. Vel , det tok oss 2 mnd'er å innta spinningsyklene første gang, og vi har 2-3 uker igjen her i Leon, så egentlig har vi vel oddsene mot oss for om at vi får til en time til. :p Men en ting er sikkert, blir det en time til, så blir det med fotoapparat, slik at dere skal få se :)
I dag, dagen derpå er jeg faktisk småstiv i rumpa og ryggen. Spørsmålet jeg ønsket svar på ved å dra på timen er vel fortsatt ikke besvart, så om det blir Lillehammer - Oslo på meg i år vil tiden vise!
onsdag 15. april 2009
Påska 2009 .... ?
... eller har Marte rett og slett veldig gamle bilder på kameraet sitt, og at dette er påska 2008 (eller 2007??)? :)
Tror nok kanskje det... dette lignet mer på påska 2009 :p
lørdag 11. april 2009
Verdens beste bestemor har bursdag!
I dag fyller vår alles kjæres Gommo imponerende 91 år.
Snakket akkurat med pappa på telefonen, og familien har vært på tyholttårnet og spist god mat for å feire anledningen. Jeg og Krisin skulle gjerne vært der og feiret sammen med dere.
Gratulerer med dagen kjære kjære gommo!!
Vi er glade i deg.
Med det samme vi er i bursdagsmodus, så er det på sin plass at både Yvan og Norunn får en bursdagshilsen her på bloggen! Begge to har plusset et år på alderen sin mens vi har vært her borte i varmen. Det samme gjelder også Kirstimoms, Karin og Terje (og helt sikkert noen flere som jeg glemmer i farten).... Vi går glipp av en del bursdagsferinger mens vi er her borte, men vi ser fram til masse kakespising for å ta igjen det tapte når vi kommer tilbake til Norge!!! Akkurat nå skal vi feire dere alle sammen med en dukkert i bassenget! ;)
Snakket akkurat med pappa på telefonen, og familien har vært på tyholttårnet og spist god mat for å feire anledningen. Jeg og Krisin skulle gjerne vært der og feiret sammen med dere.
Vi er glade i deg.
Med det samme vi er i bursdagsmodus, så er det på sin plass at både Yvan og Norunn får en bursdagshilsen her på bloggen! Begge to har plusset et år på alderen sin mens vi har vært her borte i varmen. Det samme gjelder også Kirstimoms, Karin og Terje (og helt sikkert noen flere som jeg glemmer i farten).... Vi går glipp av en del bursdagsferinger mens vi er her borte, men vi ser fram til masse kakespising for å ta igjen det tapte når vi kommer tilbake til Norge!!! Akkurat nå skal vi feire dere alle sammen med en dukkert i bassenget! ;)
onsdag 8. april 2009
Kundens oppfattelse av El Hoyo - turen
Haha, jeg fant akkurat en link til noen som har vært med Quetzaltrekkers på tur til El Hoyo, og en beskrivelse av hvordan de oppfattet turen. Overskriften er Quetzaltrekker 2-Day Death Hike ... Morsom lesing :)
Marte og Biscuit på Casa Iguana
Så stille (og fredelig) har det aldri vært på casa Iguana før! For øyeblikket er det meg, Sonja (hun som driver stedet) og vår trebente vofs som ruler casa'n, mens alle andre er ute og reiser i forbindelse med påskeuka
Biscuit er en strandhund, som har blitt forlatt av sine eiere og som Kulturstudier har forbarmet seg over. Hun har en fot som har vært brukket, og som har grodd forferdelig feil, og hun hopper derfor rundt på tre ben. I tillegg har hun akkurat blitt sterilisert og operert for kreft, og har dermed fått en krage rundt halsen som alle hunder er så glad i, for å forhindre at hun kommer borti sårene. På tross av at livet ikke har vært så snill med henne, så er hun en fantastisk hund, som elsker mennesker.
Akkurat nå ligger hun forøvrig pent utenfor rommet mitt og venter på at jeg skal stå opp, slik at hun kan få litt kos.
Biscuit er en strandhund, som har blitt forlatt av sine eiere og som Kulturstudier har forbarmet seg over. Hun har en fot som har vært brukket, og som har grodd forferdelig feil, og hun hopper derfor rundt på tre ben. I tillegg har hun akkurat blitt sterilisert og operert for kreft, og har dermed fått en krage rundt halsen som alle hunder er så glad i, for å forhindre at hun kommer borti sårene. På tross av at livet ikke har vært så snill med henne, så er hun en fantastisk hund, som elsker mennesker.
Akkurat nå ligger hun forøvrig pent utenfor rommet mitt og venter på at jeg skal stå opp, slik at hun kan få litt kos.
Martes påskeuke
Jeg må jo forøvrig legge inn et motinnlegg mot søstersens påskeinnlegg. Dersom det skal rekke å gro mose på meg, så må den gro mens jeg er i bevegelse ;) Grunnen til at jeg er her i Leon i påskeuken, og ikke på Corn Island og nyter strandlivet (*sukk*) er rett og slett fordi jeg nå er en del av Quetzaltrekkers, og derfor må være her i Leon for å bringe turister trygt opp og ned på vulkaner.
I tillegg til vulkaner så skal jeg prøve å få til en dag eller tre ved bassengkanten på San Cristobal (hotellet). Kan jo ikke ha noe av at Kristin blir brunere enn meg!
Jeg skal ikke klage, i går kom jeg hjem fra El Hoyo, og senere i uken håper jeg å kunne dra til Somoto.
Det er egentlig ganske morsomt, i Norge vet jeg knapt forskjell på høyre og venstre, mens her borte vandrer jeg rundt i naturen, og bruker himmelretninger som ledesnor. Du må være stolt pappa?? :)
I tillegg til vulkaner så skal jeg prøve å få til en dag eller tre ved bassengkanten på San Cristobal (hotellet). Kan jo ikke ha noe av at Kristin blir brunere enn meg!
Jeg skal ikke klage, i går kom jeg hjem fra El Hoyo, og senere i uken håper jeg å kunne dra til Somoto.
Det er egentlig ganske morsomt, i Norge vet jeg knapt forskjell på høyre og venstre, mens her borte vandrer jeg rundt i naturen, og bruker himmelretninger som ledesnor. Du må være stolt pappa?? :)
Kulturstudier i nyhetsbildet
For noen uker siden skrev dagbladet en artikkel om en bilkapring som hadde skjedd her i Nicaragua. Bilen som ble kapret hadde 8 norske ungdommer ombord, og alle var en del av Kulturstudier (som er organisasjonen som jeg og Kristin reiser via).
Som vi alle vet så er dagbladet en tabloid-avis, og artikkelen er full av faktafeil, og overdrivelser. Jeg skal for all del ikke undergrave at det var en forferdelig opplevelse for de 8 som var innvolvert i ranet, men samtidig vil jeg berolige dere der hjemme, med at Leon fortsatt er ett trygt sted å være, så lenge man tar nødvendige forhåndsregler.
Den korrupte politimannen er forøvrig tatt (av alle ting så brukte han luen sin med fullt navn, og mistet denne ved bilen!), og blir nå siktet. Nicaragua ser svært alvorlig på hendelsen, og politimannen risikrerer opp til 5 års fengsel.
Som vi alle vet så er dagbladet en tabloid-avis, og artikkelen er full av faktafeil, og overdrivelser. Jeg skal for all del ikke undergrave at det var en forferdelig opplevelse for de 8 som var innvolvert i ranet, men samtidig vil jeg berolige dere der hjemme, med at Leon fortsatt er ett trygt sted å være, så lenge man tar nødvendige forhåndsregler.
Den korrupte politimannen er forøvrig tatt (av alle ting så brukte han luen sin med fullt navn, og mistet denne ved bilen!), og blir nå siktet. Nicaragua ser svært alvorlig på hendelsen, og politimannen risikrerer opp til 5 års fengsel.
Visumrot? Har vi ikke sett...
Leste akkurat en artikkel på vg nett om ett ektepar som ikke hadde riktig visum, og som ble nektet innreise til USA. Det hørtes jo en smule kjent ut! (For de av dere som eventuelt ikke har lest heeeele bloggen vår; link til reisetrøbbel ) De fikk medhold av en klagenemd, og reisebyrået fikk skylden for feilen. Dermed fikk de dekt ekstra kostnader... Kanskje jeg skal gjøre det samme? Jobber med å finne ut HVEM jeg skal kontakte.
Ellers har vi hatt ett annet lite visum-problem i Quetzaltrekkers. Her i Nicaragua får vi bare visum for tre måneder av gangen. Det er ikke noe problem med å forlenge visumet, men Lachy (en av guidene) hadde rett og slett glemt det, og etter passkontroll på en buss i går så havnet han på politistasjonen i Managua gitt. Sjefen sjøl i Quetzaltrekkers er på vei dit nå for å rydde opp, men tror nok det var en lærepenge for oss alle at vi må ha visumet i orden!
Ellers har vi hatt ett annet lite visum-problem i Quetzaltrekkers. Her i Nicaragua får vi bare visum for tre måneder av gangen. Det er ikke noe problem med å forlenge visumet, men Lachy (en av guidene) hadde rett og slett glemt det, og etter passkontroll på en buss i går så havnet han på politistasjonen i Managua gitt. Sjefen sjøl i Quetzaltrekkers er på vei dit nå for å rydde opp, men tror nok det var en lærepenge for oss alle at vi må ha visumet i orden!
søndag 5. april 2009
PÅSKEFERIE :D
Bitte litt stiv og støl, har vi her i Nicaragua tatt påskeferie! Det er en liten mulighet for at stølheten kommer fra gårsdagen tur; i går var nemlig Nicaraguan høyeste vulkan målet og det ble nådd! Det tok oss riktig nok en god del timer, men på toppen kom vi! Oppmøte var her på Casa Iguana kl 0500 og vi var tilbake i Leon rundt kl 2100. Dette innkluderer en biltur på ca 3 timer, men likevel så kvalifiserer dette virkelig til å bli kalt en god dags tur!
Med på laget denne gangen var Kristin, Marte, Karianne, Sahar og Helle. I tillegg var Ingeborg (lærer) og en venninne av henne (Anikken) med. En rask oppsummering av skader på veien opp er et solid kræsj i en trestamme som gikk rett over veien (Ingeborg), en fantastisk hodekråke med to påfølgende hoderuller (Helle) og ett utallig møter med stikkende kaktuser og sklitaklinger i grus og små vulkansteiner (Alle).
På veien ned var det anklene som fikk gjennomgå, og nok en gang var det Ingeborg og Helle som sto for de heftigste vrikningene. Faktisk ble anklene til frøknene såpass "sinte", at guidene bestemte seg for å sende opp en hest til Helle (som Helle og Ingeborg bytta på å bruke). Ett par timer etter skjema kom vi ned fra fjellet i mørket, med lyset fra mobilene våre og ett par lommelykter som hjelpesvenner for å ikke kræsje i trær og eventuelle kyr som måtte stå i vår vei.
San Cristobal er som sagt Nicaraguas høyeste vulkan. Toppen er nådd etter 1745 høydemeter og denne vulkanen blir antatt å være en av de tyngste vulkanene å nå toppen på her i Nica. San Cristobal får konkurranse fra Momotombo om å være den tyngste. Men spiller det egentlig noen rolle? Både Marte og Kristin har vært på toppen av begge to :) For Kristin sin del, var dette den 4 vulkanen. Lurer kanskje på om en da skal si at målet er nådd? For Marte sin del, har jeg kommet litt ut av telling... Kanskje det var den 5.? Det vil ikke forundre meg om det tallet er stigende, og i tillegg går hun jo opp på de samme vulkanene flere ganger!
Bli med på den tankerekka her: En sitter å kjenner sola varmer i ansiktet. En har trekt buffen (halsen) godt opp under haka. Har nettopp byttet ut en overdelen jeg har gått opp alle bakkene med, med en tørr og god superundertøyskjorte. Vi sitter en gjeng venner og tar en velfortjent matpause...
Dette kunne vært på påskefjellet, ikke sant? Hadde vi bare hatt en Kvikk Lunsj og en appelsin... Tydeligvis var det bare jeg som klarte å få det bildet i hodet i går. Det vanket en ganske god latter når jeg i går prøvde å sette sammen vulkantur og påskefølelse. Skjønner ikke det der... ;)
Vi nådde toppen!!! :D
Vel nede var det en sliten, men fornøyd gjeng som satt i bilen og humpet seg tilbake til Leon på den Nicaraguanske landevei. Og nå, dagen derpå, setter jeg meg i taxien til flyplassen. Jeg (Kristin) har bestilt meg tur til to øyer som heter Corn Island, den store Corn og den lille Corn. Øyene ligger på østkysten av Nicaragua. Corn øyene er et vanlig reisemål for de som ønsker seg sommer, sol, bading, strand og snorkling. Og dette er vel ikke å forrakte?
Det var superkort om planene mine i påska. Marte sine planer er å gro mose her i Leon :) Kanskje skal hun klatre opp enda noen vulkaner, eller rett og slett bruke tiden på å blogge om sitt 2 ukers norgesbesøk av Hanne og Mariann som dessverre er over?
Årets påskekrim; hva er dette?
Med på laget denne gangen var Kristin, Marte, Karianne, Sahar og Helle. I tillegg var Ingeborg (lærer) og en venninne av henne (Anikken) med. En rask oppsummering av skader på veien opp er et solid kræsj i en trestamme som gikk rett over veien (Ingeborg), en fantastisk hodekråke med to påfølgende hoderuller (Helle) og ett utallig møter med stikkende kaktuser og sklitaklinger i grus og små vulkansteiner (Alle).
På veien ned var det anklene som fikk gjennomgå, og nok en gang var det Ingeborg og Helle som sto for de heftigste vrikningene. Faktisk ble anklene til frøknene såpass "sinte", at guidene bestemte seg for å sende opp en hest til Helle (som Helle og Ingeborg bytta på å bruke). Ett par timer etter skjema kom vi ned fra fjellet i mørket, med lyset fra mobilene våre og ett par lommelykter som hjelpesvenner for å ikke kræsje i trær og eventuelle kyr som måtte stå i vår vei.
San Cristobal er som sagt Nicaraguas høyeste vulkan. Toppen er nådd etter 1745 høydemeter og denne vulkanen blir antatt å være en av de tyngste vulkanene å nå toppen på her i Nica. San Cristobal får konkurranse fra Momotombo om å være den tyngste. Men spiller det egentlig noen rolle? Både Marte og Kristin har vært på toppen av begge to :) For Kristin sin del, var dette den 4 vulkanen. Lurer kanskje på om en da skal si at målet er nådd? For Marte sin del, har jeg kommet litt ut av telling... Kanskje det var den 5.? Det vil ikke forundre meg om det tallet er stigende, og i tillegg går hun jo opp på de samme vulkanene flere ganger!
Bli med på den tankerekka her: En sitter å kjenner sola varmer i ansiktet. En har trekt buffen (halsen) godt opp under haka. Har nettopp byttet ut en overdelen jeg har gått opp alle bakkene med, med en tørr og god superundertøyskjorte. Vi sitter en gjeng venner og tar en velfortjent matpause...
Dette kunne vært på påskefjellet, ikke sant? Hadde vi bare hatt en Kvikk Lunsj og en appelsin... Tydeligvis var det bare jeg som klarte å få det bildet i hodet i går. Det vanket en ganske god latter når jeg i går prøvde å sette sammen vulkantur og påskefølelse. Skjønner ikke det der... ;)
Vi nådde toppen!!! :DVel nede var det en sliten, men fornøyd gjeng som satt i bilen og humpet seg tilbake til Leon på den Nicaraguanske landevei. Og nå, dagen derpå, setter jeg meg i taxien til flyplassen. Jeg (Kristin) har bestilt meg tur til to øyer som heter Corn Island, den store Corn og den lille Corn. Øyene ligger på østkysten av Nicaragua. Corn øyene er et vanlig reisemål for de som ønsker seg sommer, sol, bading, strand og snorkling. Og dette er vel ikke å forrakte?
Det var superkort om planene mine i påska. Marte sine planer er å gro mose her i Leon :) Kanskje skal hun klatre opp enda noen vulkaner, eller rett og slett bruke tiden på å blogge om sitt 2 ukers norgesbesøk av Hanne og Mariann som dessverre er over?
Årets påskekrim; hva er dette?
GOD PÅSKE FOLKENS! :D
Abonner på:
Innlegg (Atom)