Helgen 20.-22. dro Marte, Karianne, Anne, Anita, Hilde, Lene, Johanna og Lotte til Granada, ca 3 timer med buss sør for Leon, og litt inn i landet (rett ved Lake Nicaragua). Turen starta med taxi fra der vi bor, og bort til buss-stasjonen. Der var det et mylder av busser som gikk til Managua, og den ene sjåføren ropte høyere enn den andre for å få oppmerksomhet til akkurat sin buss / bil. Vi endte opp i en 12-seters buss, og satt og venta på avreise. Flere ganger kom det lokale passasjerer innom bussen, men de snudde omtrent i døra da di så 8 'gringos' (utlendinger) på bussen. Tilslutt ble de siste 4 setene likevel fyllt opp, og vi la i vei.
Etter i overkant av en time var vi fremme i Managua, landets hovedstad. Her hadde vi bestemt oss for å ta en aldri så liten shoppingpause, før vi fortsatte til Granada. Managua er en by med mye kriminalitet, og vi valgte å ta taxi det korte stykket fra bussterminalen og til kjøpesenteret. Vel innenfor kjøpesenterets dører så var det som å komme til en annen verden. Senteret vi besøkte var tydeligvis bygd for turister og rike nicaraguanere, og prisene var faktisk opp i mot norske priser, om ikke høyere. Jeg endte med å kjøpe en kjole på salg, før det var på tide å sette nesa mot Granada. Da vi forlot kjøpesenteret så fikk vi faktisk noen dråper regn på nesetippen! Det var nesten så vi begynte å fryse, og vi forflytta oss innunder tak så fort vi kunne. Snakk om pyser!
Deretter ble det taxi tilbake til bussterminalen, og ny buss til Managua. Vi var heldige og fikk kapret de 8 siste sitteplassene i bussen. Da trodde jo vi at bussen var full, og skulle kjøre, men å neida - her ble det trykt inn enda flere folk, og folk sto omtrent brettet i midtgangen på bussen i 1,5 timer.
Vel framme i Granada oppsøkte vi
Bearded Monkey , som er ett veldig laidback hostell sentralt i Granada. Her var det eeegentlig fullt, men vi fikk likevel plasser, i det felles oppholdsrommet. Så da sov vi på benker, i hengekøyer og på madrasser for en billig penge. Var kjempebra stemning på hostellet, og vi valgte å sove der begge nettene. (bilder kommer). Etter litt mat, og en rask sondering av et lokalt marked, gikk turen ut på irsk pub av alle ting (Anne, en av jentene på turen elsker Guinness :) ). Anne fikk sin guinness, og vi andre fikk det vi ville ha, så alle var fornøyde.
Lørdagen våknet alle tidlig (det er mer kult enn behagelig å sove i hengekøye!), og vi delte oss opp 3 - 3 - 2 for å shoppe og sjekke ut byen litt. Jeg gikk sammen med Karianne og Hilde på shopping, og mens Hilde gikk sånn halvveis amok i butikkene, ble det begrenset med innkjøp for min del . (Hilde bruker størrelse small i norge, og måtte til tider opp i XL på markedet, så da kan man jo bare tenke seg hvor mye av klærne som passet til meg). For å si det slik - hovedinnkjøpet mitt denne dagen ble en lommebok. Deretter var det tid for litt mat, før det var tid for høydepunktet på turen; en fire timers båt-tur på Lake Nicaragua, med guide, og besøk av apekatter i båten! Når vi var på vei tilbake til hostellet for å gjøre oss klar til båttur, kom det plutselig en gjeng motorsyklister gjennom byen. Det var tydeligvis en harley davidson-gruppe som var på rundtur i mellomamerika, og de var MANGE og HØYLYTTE, og flere hadde med både kone og barn - på sykkelen.
Turens høydepunkt SÅ, var det tid for turens høyepunkt - båttur på Lake Nicaragua. Klokken 2 hoppet vi ombord i en båt, og la ut på tur. For et hav-menneske som meg var det fantastisk å bare være ombord i en båt igjen.
Guiden kunne fortelle oss litt historie om innsjøen, og hvordan de ca 360 øyene i innsjøen hadde blitt til via vulkanutbrudd. Det var bygd hus og kafeterier/barer på de ulike øyene, og det var fascinerende å se. På den ene øygruppen hadde det f.eks kommet en liten landsby, som alle livnærte seg på de turistene som stoppet på akkurat den øyen.
E tt stykke utpå vannet kom plutselig denne vofsen svømmende. Det så ut som at det var de n mest dagligsdags ting å gjøre, for en hund, å svømme mange hundre meter. Kanskje de har en egen hundefisk i Nicaragua? Det så i alle fall ut til at den kom seg i land der den skulle, og at alt gikk etter planen.
Neste stop var ape-øyen! Her slang apene seg fra tre til tre, og det var fascinerende å se hvordan de brukte halen til å komme seg rundt. En av apene var modig, og tok turen opp i båten for å hilse på oss, og det var tydelig at han var vant til dette! Han vandret fra fang til fang, og poserte villig vekk til fotografen i bytte mot litt mat. Bildene har dessverre blitt litt mørke.
På retur tilbake til Granada var vi innom en kaferia, hvor vi kunne kjøpe forfriskninger, og hilse på et høylytt kjærestepar med nebb og klør:
For å unngå misforståelser kan jeg jo påpeke at det var litt vanskelig å samle kjæresteparet til en fotosession, så jeg og Karianne måtte nøye oss med ett bilde av det vi tror er fruen i huset.
Vi var ikke alene på øyen. I tillegg til de 'innfødte' var sjefen over alle sjefer i det nicaraguanske polititet der på besøk. Han hadde med seg 3 politivakter, og 3 trubadurer som spilte til ære for ham. I tilegg hadde også mc-gjengen bestemt seg for å ta en tur ut på bølgene blå, så de erobret også øyen.
Naturoplevelsen fra båten var helt fantastisk:
Deretter gikk turen tilbake til Granada igjen. Det var blitt kveld, og vi gikk ut og spiste før enkelte av oss fant køya, og andre fant nattklubben. Retur til Leon var allerede klokken åtte dagen derpå, og det var vel ikke alle som var like happy for å åpne øynene klokken sju, når de ikke var blitt lukket før klokken 4-5 på morgenen.
Men alt i alt var det en kjempefin tur i en veldig fin by. Etter en humpete busstur tilbake til Leon ble søndagen tilbringt ved hotellet San Cristobal. Her badet og leste vi ved bassengkanten, med kelnere som kom og serverte mat og drikke til en billig penge.
Som sagt - Nicaragua er ett land med store motsetninger!
Vi nådde toppen!!! :D
28.februar til 01.mars var helgen da vulkanen som begravde 'gamle Leon' skulle bestiges. Marte, Kristin, Karianne, Nina og Henrik (samt noen andre turister) dro ut med QuetzalTrekkers klokken 0430 på lørdag morgen/natt, og var klare for Momotombo , vulkanen som er kjent for sin perfekte form.
Etter at vi hadde hilst på guidene og de andre hikerne, samt fått frokost i magen, var det bare å hive seg inn i jeepene, og sette kursen mot Momotombo. En times kjøretur unna ventet vulkanen som er kjent for sin perfekte form og harde klatrerute, og glade hikere var klare for tur!
E tt stykke utpå vannet kom plutselig denne vofsen svømmende. Det så ut som at det var de n mest dagligsdags ting å gjøre, for en hund, å svømme mange hundre meter. Kanskje de har en egen hundefisk i Nicaragua? Det så i alle fall ut til at den kom seg i land der den skulle, og at alt gikk etter planen.
