Dos cola light por favor

2 cola light var da virkelig det jeg bestilte i bassengbaren, men hva kommer bartenderen bort med? 2 pina colada! Ikke vet jeg helt om han hoerte feil, eller om han mente at jeg burde ha noe med litt mer fart i , men JAGGU var det de beste pina coladaene vi noen gang har drukket!!!

Mmmmm...

Planer er til for aa endres!

Nicaragua er ett saa fantastisk land at vi har bestemt oss for aa tilbringe ogsaa den siste uken her i Nicaland!

Flybilletten er booka om fra Panama City og til Managua (og ja, vi har brukt greit mye penger paa aa komme oss tilbake til Norge naa :p), og for oyeblikket nyter vi herlige dager i San Juan del Sur.

San Juan del Sur er en aldri saa liten gringo (turist) - plass, men naa i lavsesongen saa er det ikke saa mye turister her likevel, og stedet er utrolig sjarmerende, med tilgang baade paa strand, sol og ett geeeedigent luksushotell med 3 svommebasseng (som vi bare besoker paa dagtid ja, boforholdene vaare er en smule mindre luksuriose..).

Den nye planen vaar (som fort kan endres igjen) er altsaa aa vaere her de siste dagene foer det er paa tide aa snu nesa mot Managua for retur til Norge igjen...

A long way from home...

Hurra for 17.mai!

En litt alternativ 17.mai-feiring i aar. I stedet for bunad, is og 17.mai-tog saa ble det nok en vulkan for sostrene Kjenstad. Denne gangen Mombacho i Granada, selvfolgelig med norske flagg!

Paa hesteryggen

Marte gjor ting Marte ikke kan? I gaar var det canopy og hoyder som gjaldt, og i dag var det jaggu meg tid for hesteryggen (og ja, det er ti aar siden forrige gang Marte satt paa en hesterygg).

Men men, vi kom oss da avgaarde, og selv om hesten ikke forsto norsk, saa ble vi venner til slutt. Kristin hadde saa klart staalkontroll, og lo godt av storesoster.. (Kristin var forovrig ogsaa den eneste som klarte aa ta bilder fra hesteryggen, saa derfor ble det aldri noe hestebilde av henne)

Tarzan er svett!!

Naar Tarzan x 2 var paa plass i Granada igjen, var det paa tide aa skifte hostell. Den foerste natta i Granada bodde vi paa El Dorado, som i og for seg var et fin hostell, men som hadde brukt noen helt sykt sterke kjemikalier paa badet, som gjorde at det var vanskelig aa sovne, og huet dunka greit naar vi vaaknet dagen etterpaa.

Vi sjekket derfor inn paa dormitory paa Bearded Monkey istedet, og deler naa rom med 10 andre personer. Heldigvis minimalt med snorking.

I alle fall - det var to varme og adrenalin-kickede jenter som satte seg ned paa hostellet. Etter 3 timer paa tur som Tarzan og gange gjennom en glovarm by med full opppakking hjalp det jo ikke akkurat at stroemmen hadde gaatt i store deler av byen, og at alle vifter dermed var "out of order". Saa greeeeeit svette satte vi oss altsaa ned paa hostellet, og kom til aa tenke paa en ting; naar man svetter saa mye som dette, saa maa man vaere noeye med veskeinntaket! Saa da var det bare en ting aa gjoere gitt; Dos cervesas por favor! ;)

Vaar dag som Tarzan

For den som ikke vet hva canopy er, saa er det kort fortalt en staalwire som gaar fra tre til tre, hvor man hektes fast og sendes avgaarde i loese lufta, i hoeyder opp til 35 meter over bakken. Man kan selv velge om man vil henge med beina ned, hodet ned, eller fly som supermann (ehh, superwoman of course).

For storesoester som maatte innse at hun nok har et snev av hoeydeskrekk ble dette en skrekkblandet opplevelse med litt fryd innimellom. Naar man foerst har satt avgaarde fra tre nr 1, saa maa man rett og slett fullfoere de 14 linjene. Hvis man ikke har et oenske om aa bli boende "i toppen av ett tre" som noette-liten da. Men Kristin baade var opp ned , superwoman og det som var, saa var Marte fornoyd med aa dingle med beina.


Vi hadde med oss 3 guider, hvor en av dem snakket greit engelsk, og en hadde enkelte fraser innabords, mens sistemann bare smilte. De var utrolig kule, flinke og SMAA. Vitipper de var rundt 1.60, og deres oppgave var altsàa aa sikre oss naar vi skulle sette utfor fra de ulike traerne, og ta imot oss naar vi ankom ett nytt tre. HAHA var tanken min naar jeg saa dem, men jaggu - de hadde sett turister paa naermere 1.80 foer de, og hadde ikkeno problem med aa slenge oss hit og dit (til Martes store frykt), og de loeftet oss opp og ned fra lina uten (synlige) problemer.



Vell nede paa bakken var det to smilende turister som sa adjo, og som nok kommer til aa droemme om Tarzan i natt!