Surfedrømmen (som brast?)

Da har jeg endelig prøvd! 26. februat 2009 var dagen da jeg skulle prøve meg på surfing for første (og siste?) gang. Med kun spansktalende lærer var det bare å hive seg ut på i bølgene. Vi tørr-trente ett par ganger på land, hvor opplæringen som sagt var på spansk, i kombinasjon med heftig bruk av kroppspråk. Oppskriften er etter teorien veldig enkel; padle, padle padle, også skulle man i løpet av 1,2,3 være oppe på brettet.

Teorien bak 1-2-3 er:
1 : opp med overkroppen
2 : plassere venstre fot bak på brettet
3 : simsalabim - stå på brettet!

Jeg prøvde, og jeg prøvde, og jeg prøvde. 1 gikk bra, og 2 gikk delvis bra, men hva skjedde med simsalabim (3)?? I løpet av en times opplæring var det kun en gang at jeg var i nærheten av å stå, og det varte i ca 1 sekund, før jeg gikk på huet over brettet og ned i bølgene.

Noe jeg i alle fall lærte, var at bikini + singlet ikke nødvendigvis er riktig antrekk. Med svære bølger som kaster en hit og dit er det vanskelig å holde kontroll på klær for å si det sånn.

Så får vi se om gårdagens surfeøkt var en konklusjon på at surfing ikke er noe for meg, eller om det var et tegn på at den som øver, kan mestre til slutt :) Det var i alle fall innmari gøy, selv om jeg i dag morges våknet med blåe klær, og stive muskler i hele kroppen (nei - det blir ikke så altfor mye trening her nede, så jeg blir stiv og støl bare jeg tenker på trening). Og om det blir en neste gang, så blir det i alle fall med tskjorte og shorts!

Marte