Livet i Leon

Nå har jeg (Marte) vært her i overkant av 2 uker, og Kristin ca fire. I løpet av denne tiden har vi fått sett en del om hvordan det er å leve i et av verdens fattigste land, og hvordan den nicaraguanske kulturen er i forhold til den norske. Dette innlegget vil fortelle om hva vi ser, og hvordan vi opplever livet her nede. Innlegget vil bli oppdatert etter hvert.

Vann, strøm og annen elektrisitet
Før vi kom hit ble vi advart om at det kunne være mangel på strøm en gang i blant, og at det ikke alltid var vann i dusjene. Etter vår tid her i landet så kan vi skrive under på at dette ikke er en overdrivelse, snarere tvert i mot når det kommer til vann. Den siste uka har det nærmest vært regelen at det ikke er vann i dusjene, og for å få tatt en 'dusj' har vi måttet stå med et øsekar og tømt kaldt vann over hodet på oss elv. I 30 graders varme overlever man en kald-dusj, men en god varm dusj står på ønskelista. Forøvrig - selv om vi hadde hatt vann i dusjen så hadde vi ikke vært noe nærmere drømmen om en varm dusj. Her har vi nemlig ikke kaldt og varmt vann... vi har vann eller ikke vann. Temperaturen på vannet bestemmes av temperaturen i luften. Strøm har vi forsåvidt hele tiden, og det er fascinerende hvor bra internett-linjen her er , mtp på standarden på alt annet i byen. Strømledningene henger og slenger i en slik høyde at man fort kan kræsje i dem, og bærer tydelig preg på at det kunne vært bra med en reperasjon eller to.

Trafikk!
Her måtte det et utropstegn til. Trafikken i Nicaragua er egentlig verdt ett eget innlegg. Her tutes, gasses og bremses det gjennom smaaale gater, hvor fotgjengerfelt er noe man aldri har hørt om, og reglene blir til etter hvert som man kjører (i alle fall virker det slik for oss som kommer utenfra). Gatene er så smale at busssjåføren har med seg en ekstra person, som har til oppgave å se til at bussen ikke kræsjer i andre biler og busser, eller hus inne i sentrum. Veinettet er en annen historie. Veien fra Managua til Leon (ca 90 minutt med bil) var forsåvidt bra, med asfaltert vei. Men denne veien er dessverre ikke den veien vi bruker når vi kjører til og fra skolen på stranda hver dag. Her er det veibygging for alle penga, og i stedet for å ta veien bit for bit, er omtrent hele den gamle veien 'fjerna', og man humper avgårde på en blanding av vei, åker og steinur. I 40 minutter hver vei. Hver dag. Men her må vi også skryte litt av veibyggerne - vi ser nye framskritt på veien hver dag, og vi har faktisk et liiite håp om at veien skal være ferdig før vi forlater byen om 3 måneder.

Folkene
Menneskene her i Nicaragua er veldig hyggelige, og til tider ekstremt kontaktsøkende. Når det kommer et lass med nordmenn til et land hvor de nærmest aldri ser hvite mennesker, og turister foreløpig er så godt som ikke-eksisterende så fremstår vi nok som ganske så eksotiske. At vi kommer fra vinterkalde Norge, og er mildt sagt vinterbleike i huden er også noe de liker. Jo hvitere jo bedre. Det er jo stikk motsatt av det vi selv ønsker, her vi ligger og slikker sol så mye vi orker.

Arbeid og arbeidsledighet
I følge den offisielle statistikken i Nicaragua så er det kun 3,5 prosent arbeidsledighet i dette landet. Det er nok en statistikk som er svært pyntet på, og som ikke er i nærheten av å stemme med virkeligheten. Når vi snakker med lokalbefolkningen får vi et helt annet tall - det sies at nærmere 50 prosent av befolkningen ikke har jobb. I tillegg til at mange som 'bare' jobber deltid, og at inntekten som generees er langt under minsteinntekten.

Dette fører igjen til at det er en del lommetyver her, og det gjelder å holde på vesken. Men slik er det jo også i Norge, så det er ikke nødvendigvis levestandarden i landet som avgjør om det er lommetyver eller ikke. Her i Leon har vi ikke merket så mye til dette, men i hovedstaden Managua skal man være forsiktig med hvor man beveger seg, og helst ta taxi omtrent uansett hvor man skal (da er det jo greit at taxien koster ca 3 kr per person).

Fattig vs rik og boforhold
I ett land som er så fattig som Nicaragua (det fattigste landet her i mellomamerika) blir forskjellen mellom fattig og rik så uendelig stor. Mens de rike kjører dyre biler, bor i lekre villaer med både mur og piggtråd rundt, bor de fattigste i blikkskur som ser ut til at de kan finne på å blåse over ende vært øyeblikk.

Kvinnesyn
Gjennom skolen har vi hver tirsdag en såkalt 'kulturaften' , hvor vi lærer litt om den latinamerikanske kulturen. Forrige gang var det en dame som fortalte om kvinnenes rolle i samfunnet. Det var spennende å høre en lokal kvinne snakke om dette, da det gir et mer reelt inntrykk av hvordan det faktisk er. Hun kunne fortelle at det veldig ofte var kvinnen som styrte hjemmet, og at mannen bare var ' ett ansikt uttad'. Men samtidig så er nok mannen familiens overhode, og kan gjøre litt som han vil. her borte er det veldig vanlig at man gifter seg når man er ung, men at mannen får flere andre kjærester og barn. Det er rett og slett godtatt, og kvinnene sier at 'slik er det bare'. Mannen vil alltid komme tilbake til den konen som han er gift med, og kvinnen somn snakket på kulturaftenen hadde hele 20 halvsøsken som hun viste om, men som hun ikke kjente.

Når det kommer til utenlandske kvinner, så har Nicaraguanerne et inntrykk av oss, som ikke stemmer med virkeligheten. Fordi vi går kledd i singlet og skjørt (hallo, det er jo kokende varmt her!), så tror mange at vi er litt enklere å erobre enn det som faktisk er sant. Men de respekterer ett nei som et nei.

Maten
Man skulle tro at maten i Nicaragua skulle være sterk og krydret (Vi kjenner jo alle til santa maria tex mex??), men nei, det er ikke tilfelle. Det er veldig mye bønner og ris (og jeg jobber fortsatt med å lære meg å spise bønner). Maten er god, og med litt ekstra salt blir den veldig god :)

Det var det jeg kom på nå - som sagt kommer det oppdatering, og litt bilder etter hvert :)