PÅSKEFERIE :D

Bitte litt stiv og støl, har vi her i Nicaragua tatt påskeferie! Det er en liten mulighet for at stølheten kommer fra gårsdagen tur; i går var nemlig Nicaraguan høyeste vulkan målet og det ble nådd! Det tok oss riktig nok en god del timer, men på toppen kom vi! Oppmøte var her på Casa Iguana kl 0500 og vi var tilbake i Leon rundt kl 2100. Dette innkluderer en biltur på ca 3 timer, men likevel så kvalifiserer dette virkelig til å bli kalt en god dags tur!

Med på laget denne gangen var Kristin, Marte, Karianne, Sahar og Helle. I tillegg var Ingeborg (lærer) og en venninne av henne (Anikken) med. En rask oppsummering av skader på veien opp er et solid kræsj i en trestamme som gikk rett over veien (Ingeborg), en fantastisk hodekråke med to påfølgende hoderuller (Helle) og ett utallig møter med stikkende kaktuser og sklitaklinger i grus og små vulkansteiner (Alle).

På veien ned var det anklene som fikk gjennomgå, og nok en gang var det Ingeborg og Helle som sto for de heftigste vrikningene. Faktisk ble anklene til frøknene såpass "sinte", at guidene bestemte seg for å sende opp en hest til Helle (som Helle og Ingeborg bytta på å bruke). Ett par timer etter skjema kom vi ned fra fjellet i mørket, med lyset fra mobilene våre og ett par lommelykter som hjelpesvenner for å ikke kræsje i trær og eventuelle kyr som måtte stå i vår vei.

San Cristobal er som sagt Nicaraguas høyeste vulkan. Toppen er nådd etter 1745 høydemeter og denne vulkanen blir antatt å være en av de tyngste vulkanene å nå toppen på her i Nica. San Cristobal får konkurranse fra Momotombo om å være den tyngste. Men spiller det egentlig noen rolle? Både Marte og Kristin har vært på toppen av begge to :) For Kristin sin del, var dette den 4 vulkanen. Lurer kanskje på om en da skal si at målet er nådd? For Marte sin del, har jeg kommet litt ut av telling... Kanskje det var den 5.? Det vil ikke forundre meg om det tallet er stigende, og i tillegg går hun jo opp på de samme vulkanene flere ganger!

Bli med på den tankerekka her: En sitter å kjenner sola varmer i ansiktet. En har trekt buffen (halsen) godt opp under haka. Har nettopp byttet ut en overdelen jeg har gått opp alle bakkene med, med en tørr og god superundertøyskjorte. Vi sitter en gjeng venner og tar en velfortjent matpause...
Dette kunne vært på påskefjellet, ikke sant? Hadde vi bare hatt en Kvikk Lunsj og en appelsin... Tydeligvis var det bare jeg som klarte å få det bildet i hodet i går. Det vanket en ganske god latter når jeg i går prøvde å sette sammen vulkantur og påskefølelse. Skjønner ikke det der... ;)

Vi nådde toppen!!! :D














Vel nede var det en sliten, men fornøyd gjeng som satt i bilen og humpet seg tilbake til Leon på den Nicaraguanske landevei. Og nå, dagen derpå, setter jeg meg i taxien til flyplassen. Jeg (Kristin) har bestilt meg tur til to øyer som heter Corn Island, den store Corn og den lille Corn. Øyene ligger på østkysten av Nicaragua. Corn øyene er et vanlig reisemål for de som ønsker seg sommer, sol, bading, strand og snorkling. Og dette er vel ikke å forrakte?

Det var superkort om planene mine i påska. Marte sine planer er å gro mose her i Leon :) Kanskje skal hun klatre opp enda noen vulkaner, eller rett og slett bruke tiden på å blogge om sitt 2 ukers norgesbesøk av Hanne og Mariann som dessverre er over?

Årets påskekrim; hva er dette?

GOD PÅSKE FOLKENS! :D