Jeg har en fortid, og trenger ikke leve i nuet!

Nå har jeg endelig lært meg en fortidsform på spansk!! Preteritum indefinido heter det så fint, og det er veldig deilig å kunne snakke om noe som har skjedd meg før nuet! Det er begrenset hvor artig samtalen blir når man bare kan si at 'jeg snakker...' og 'jeg er...' .

Forsøk på å si f.eks 'jeg er på kino i går', eller enda bedre, 'jeg er værende på kino i går' blir av en eller annen grunn mottatt med knising. Men nå er altså dette problemet løst, og jeg kan si at 'jeg VAR på kino' og at 'jeg SNAKKET med Kristin' :) Så er det bare å pugge bøyningsformen da, noe som nesten er verdt et blogginnlegg i seg selv!